Artikkel om arkitekters kommunikasjon

Av Barbro Grude Eikseth, publisert i Arkitektnytt, Nr. 5 (2010), s. 18-19

Kunnskapen forblir uartikulert

"Gode arkitekter - dårlig kommunikasjon” slo Erling Dokk Holm fast etter å ha undersøkt websidene til tyve ledende norske arkitektkontorer. I en tid der det å kommunisere effektivt, og overfor mange ulike aktører, har økende betydning blir det stadig viktigere for oss som arkitekter å lære å nå ut. 

Det kan være nyttig å se nærmere på Dokk Holms påstand. Ikke minst for å unngå å bekrefte hans kritikk. -Hva lærer for eksempel kommende arkitekter om kommunikasjon med ulike målgrupper? I arkitektskolenes studieplaner finner vi lite som spesifikt fokuserer på utadrettet kommunikasjon. Ser vi videre på den rådende pedagogiske modellen i arkitektutdanningene– mesterlæremodellen, bidrar heller ikke den til styrking av arkitekters kommunikasjonsevne overfor omverden. Snarere tvert imot. Undervisningen er i stor grad organisert rundt ”mesteren”, en utøvende arkitekt eller en gruppe arkitekter, som veileder studentene mens de arbeider med sine prosjektoppgaver. Læringen foregår i hovedsak "by doing", og gjennom kjennskap til sentrale arkitektureksempler presentert på forelesninger og ekskursjoner. Her skiller arkitektutdanningen seg fra fag der læringen foregår gjennom bøker, artikler, teoriforelesninger og så videre.

Arkitektfagets sterke innslag av skjønn og praktiske ferdigheter, som best uttrykkes gjennom handlinger, eksempler og vurderinger, forklarer hvorfor mesterlæren står sterkt i arkitektutdanningen. Men når undervisningen er orientert nettopp rundt handling forblir mye kunnskap uartikulert. I den faglige dialogen på tegnesalene blir mye liggende implisitt av verdier, holdninger og normer. Slik ”naturaliseres” vurderinger og verdinormer, og blir i liten grad utsatt for dyptgående kritikk eller refleksjon.

Det er rimelig å anta at den implisitte måten arkitektstudentene lærer å kommunisere om arkitektur på av lærerne og hverandre på tegnesalen adopteres og overføres videre, også i praksis. Kanskje dette kan forklare hvorfor noen arkitekter lager websider med ”en masse stilige bilder av bygg, som flyter over sidene akkompagnert av skriftlige beskjeder som ingen kan skjønne, hvis de selv ikke er arkitekter” (Dokk Holm, Dagens Næringsliv 15.06.09).

Mesterlæren vil og bør fortsatt ha en sentral plass på arkitektskolene, men bør balanseres bedre med undervisning som fremmer kritisk analyse og teoretisk refleksjon. Dersom prosjektene på tegnesalen også tar inn flere aspekter ved virkeligheten enn det gjøres i dag, kanskje gjennom et samarbeid mellom skolene og reelle byggherrer og brukere, vil studentene kunne få verdifull erfaring og trening innenfor kommunikasjon, forhandling og formidling. Grunnleggende kunnskaper innen visuell og verbal retorikk vil kunne gi studentene økt presisjon og gjennomslagskraft.

Artikkelen er basert på en lengre, vitenskapelig artikkel publisert i FORMakademisk, Vol 2, Nr. 1 (2009) https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/60