søndag 10. juli 2011

Stygt eller pent?

Av Barbro Grude Eikseth, publisert i Dagbladet, 1. juli 2011

I kommentaren "Hinsides stygt og pent" i Dagbladet 18. juni retter Kjetil Rolness tungt skyts mot arkitektstanden. Foranledningen var tildelingen av statens Byggeskikkpris til Hamsunsenteret på Hamarøy (Steven Holl Architects og LY arkitekter as), som i fjor ble kåret til Norges fjerde styggeste bygg av "folket" i NRKs konkurranse om Norges styggeste bygg. Bygget er altså stygt, konkluderer Rolness og mener begrunnelsen for utdelingen av Byggeskikkprisen er "like vilkårlig som arkitekturen".

Kløften mellom arkitektureksperter og "folket" som Rolness peker på, kjenner vi igjen fra liknende debatter innenfor andre kunstfelt. Men i motsetning til andre kunstuttrykk er arkitektur oftest et offentlig anliggende. Arkitekter og planleggere er dermed i langt større grad forpliktet til å gå i dialog med brukere og en bredere offentlighet. Så langt er vi nok enige. Men en slik dialog krever at partene viser åpenhet for den andres perspektiver, og at man setter seg inn i det man skal mene noe om. På hvilket grunnlag skjedde kåringen i NRKs konkurranse? Skal man vurdere et bygg, bør man oppleve det i full, tredimensjonal skala for å kunne ta stilling til dets kvaliteter.

På samme måte som de færreste feller dommer over menneskers kvaliteter ut fra førsteinntrykk og ytre utseende, bør man ikke vurdere arkitektur bare ut fra fasade og ytre form. Et viktig spørsmål blir derfor: Hvor mange hadde besøkt Hamsunsenteret av dem som gav sin stemme i NRKs konkurranse? To av juryens tre medlemmer hadde i alle fall ikke vært der. En av dem uttalte til og med følgende til NRK: "Folk som har vært der sier det er fantastisk, spesielt inne i bygget". Akkurat. "Men det er ikke pent", fortsatte hun. Nei vel.

Hamsunsenterets sterke og utradisjonelle form både provoserer og begeistrer. I andre byggeoppgaver kan det være riktig med et mer dempet uttrykk som i større grad tilpasser seg eksisterende bebyggelse. Hvilken funksjon bygget skal ha, plassering og hvilken rolle det skal ha i lokal- og storsamfunnet, bør gi viktige føringer for slike valg. Hamsunsenteret er ramme for formidling av verdensforfatteren Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Det har tilført det lille tettstedet ny dynamikk med økt oppmerksomhet og besøk, og viktigst, bygningen omfavnes nå av lokalbefolkningen. Det viser at oppfattelsen av arkitektur ikke er statisk, men stadig i utvikling. I alle fall for dem som er åpne og villige til å sette seg inn i noe de ikke umiddelbart forstår.

2 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Bygget er så stygt at jeg (og mange andre) mener at det bør rives.

    Og nei, lokalbefolkningen liker ikke bygget. Vi sier at vi liker bygget fordi vi ikke har noe valg (turister, reiseliv, etc).

    Bygget speiler likevel dagens norske arkitektur godt: Uproposjonale, uoriginale, ufunksjonaliske bygg oppføres i et rekordtempo over hele landet. Det virker som arkitektene har et mindreverdighetsproblem og føler seg tvunget til å følge siste mote (som forøvrig er konstruert av arkitektene selv). Resultat er stadig styggere bygg.

    Norsk arkitektur preges av uintelligente hipstere.

    SvarSlett